Bruno Fernandes var sist sesong en sentral figur for Manchester United, men i årets start har kapteinen hatt en langt svakere periode. Etter seks ligakamper har han scoret tre mål og lagt upp ett, og United har bare seks poeng, sin dårligste start på en ligasesong på 40 år.
Det er bare sju uker siden Fernandes sto på scenen i Manchester Opera House og snakket om stoltheten over å bli kåret til PFA Player of the Year for 2025–26. Kapteinen hadde allerede vunnet Premier League- og Football Writers-prisene, som anerkjennelse for det enestående bidraget til lagets uventede tredjeplass.
Fernandes scoret ni mål og noterte 21 målgivende pasninger, og slo dermed en Premier League-rekord som tidligere var delt mellom Thierry Henry og Kevin De Bruyne.
I de siste 11 kampene av forrige sesong sto Fernandes for enten egne mål eller målpasninger til 12 av de 21 scoringene United noterte. I løpet av de sju kampene som førte laget tilbake til Europas øverste klubbturnering etter to års fravær, var den 31 år gamle portugiseren involvert i ni av 12 mål.
Statistisk var det bemerkelsesverdig og minnet om Eric Cantona i tittelsesongen 1995–96, da han scoret i seks kamper på rad, fem av dem da United bare scoret én gang.
Stoltheten og ansvaret
«Det var en spesiell sesong for meg», sa Fernandes til et engasjert publikum. «Jeg er veldig stolt.
Men vi spiller ikke tennis. Vi spiller ikke bare for oss selv. Vi spiller for et lag, for en klubb, for supporterne. Det finnes ingenting som er mer spesielt enn det.»
Ordene har spesiell betydning nå, fordi tallene denne sesongen er langt mindre imponerende enn de eksepsjonelle statistikkene fra i fjor.
Fernandes har spilt hvert minutt i alle Uniteds seks ligakamper. Tre mål og én målgivende pasning kom alle mot Ipswich i sesongens andre kamp, som så langt er lagets eneste seier.
Tallene er faktisk bedre enn i fjor, da han scoret to ganger i de seks første kampene og ikke laget ett eneste mål for andre. Men den gangen spilte Fernandes i den dypere midtbanerollen som Ruben Amorim foretrakk.
Tallene som bekymrer
Denne sesongen har Fernandes det nest høyeste snittet sitt for skudd, med 3,3 per kamp. Hans beste var 3,5 i 2020–21. Samtidig er snittet for skudd på mål det nest laveste, med 0,8 per kamp. Målskapende pasninger ligger på 2,5 per kamp, som er det nest laveste i hans tid på Old Trafford, og klart under de 4,0 han hadde i fjor.
Enda mer slående er at han så langt bare har skapt én stor sjanse denne sesongen. Det var den høye pasningen som sendte Bryan Mbeumo fri mot Ipswichs forsvar 30. august. Fernandes hadde i snitt én stor sjanse per kamp i fjor.
Kombinasjonen av Fernandes’ tall og hans generelle involvering forklarer kanskje delvis hvorfor United bare har hentet seks poeng fra de seks første kampene. Det er lagets dårligste ligastart på 40 år, da Ron Atkinson til slutt fikk sparken for å gi plass til Sir Alex Ferguson.
Men er Fernandes en årsak til Uniteds problemer, eller et symptom på dem?
Usikkerhet rundt formen
Det er usikkerhet rundt fysikken til portugiseren. Fernandes går sjelden glipp av kamper, men han ble holdt utenfor den nylige Nations League-kampen mot Norge. Landslagssjef Jorge Jesus sa at tidligere Sporting-spilleren «spilte med smerter».
Fernandes var likevel frisk nok til å komme tilbake til de to siste landskampene i pausen. Før det spilte han hele 90 minutter i 4–0-seieren over Sabah FK fra Aserbajdsjan i Champions League.
United-trener Michael Carrick ser ikke på dette som et problem, og laget forbereder seg nå til kampen mot Atlético Madrid på tirsdag.
«Han hadde noe å stri med, men det skjer mye», sa Carrick. «Spillere spiller med problemer.
Det er ikke ideelt, men det er håndterbart. Bruno kan spille. Det er den innsatsen han leverer.
Han er stort sett over det, var veldig frisk på trening i dag morges og ser frem til kampen.»
Sesko og Casemiro mangler
Mot slutten av forrige sesong, da Fernandes var mest produktiv, var Benjamin Sesko fast i nummer ni-rollen, mens veteranen Casemiro var ankerpersonen på midtbanen.
Av Seskos ni ligamål i 2026 har Fernandes lagt opp til fire. Han sto også bak fire av de fem siste målene Casemiro scoret for United fra 1. februar.
Utover målene er det tydelig at fraværet av Sesko og Casemiro merkes. Selv Casemiros største beundrere kan ikke hevde at Uniteds svake løpetall skyldes at den 34 år gamle brasilianeren dro til Inter Miami i sommer. Posisjonsspillet og spillforståelsen hans er fortsatt på høyt nivå. Fernandes kunne ta sjanser i tillit til at United ikke ville bli overkjørt i omstillingene dersom han mistet ballen.
Når det gjelder Sesko, betyr den ferske skadene på skinnebenet at han fortsatt er borte, uten at det finnes en sluttdato. Det forsterker en mangel på involvering som merkes sterkt, og som foreløpig ikke har noen løsning.
Klubbens toppfolk lyttet ikke til ropene etter ekstra angrepsforsterkninger i sommer, og forsterket i stedet Carricks midtbane.
En plan om å dekke Seskos innledende fravær ved å bruke Mbeumo som nummer ni, måtte legges bort da Amad Diallo fikk en ankelskade rett før åpningskampen på Hull.
Matheus Cunha fikk oppgaven i stedet, men han trakk gjentatte ganger dypt ned i rommet Fernandes okkuperte, og de to fant aldri en effektiv måte å løse det på.
For Fernandes føles det begrensende. Han er ingen spiller som mangler selvtillit, men det virker som om beslutningstakingen hans blir påvirket.
I helgens kamp mot Tottenham tok det hele 23 minutter før Fernandes fullførte en eneste pasning.
Carrick sa mandag, mens han så fremover mot Champions League-kampen mot Atlético, at ingen var «garantert» plass på laget. Men han la inn nok forbehold til å antyde at det ikke er aktuelt å benke kapteinen.
Likevel må United begynne å bli bedre, og da må Fernandes gjøre det samme.
«Bruno er en toppspiller», sa Carrick.
«Noen ganger går ikke ting helt din vei. Noen ganger har du en periode med det.
Men han har gjort utrolige ting for denne klubben, og han vil gjøre det igjen i fremtiden. Det er ingen tvil om det.»
Leave a Reply